Latest news
- Veiviserordningen har ny søknadsfrist
- Bli student i høst!
- SáMOS konferanse "Unna olbmožiid dihtii" - utvidet påmeldingsfrist
- Sámi allaskuvla kondolerer
- Verksteder og kurs for lærere våren 2023
- Nytt forskningsprosjekt: Opplevd rasisme blant reindriftsungdom
- Kompetanseutvikling i barnehagen og grunnopplæringen
- Ny forskning bidrar til å synliggjøre kunnskapene til egg- og multeplukkere
- Studietilbud våren 2023
Slår sprekker i myten om vanskelig språk
27. september foregår den første doktorgradsdisputasen på Phd-programmet ved Samisk høyskole. Berit-Ellen Juuso forsvarer sin doktoravhandling der hun har studert leseferdighetene til samiske barn. Problemstillingen dukket opp etter å ha lagt merke til en holdning om at samisk er vanskelig å lære å lese.
Temaet for Juusos forskning er «Fra lyd til bokstav – fra bokstav til lyd. Samisktalende elevers tekniske leseferdigheter i begynneropplæringa». 36 elever som var åtte år om våren i andre klasse i Norge og i første klasse i Finland, deltok i studien.
Konklusjonen til Berit-Ellen Juusos forskning er at elevene når gjennomsnittlig teknisk leseferdighet om våren det året de fyller åtte år. Med andre ord så behersker samiske barn lesing og lærer å lese samisk som forventet.
-Jeg la merke til holdninger om at samisk språk er så vanskelig, foreldre og lærere tvilte på de samiske barnas evne til å lese samisk. Noen av foreldrene var til og med redde for å sette barna sine i samiske klasser. Min forskning har imidlertid tilbakevist påstanden om at samisk språk er et vanskelig språk å lære å lese.
Forskningen min viser imidlertid at det er verdt å ta hensyn til det samiske språkets særtrekk på ulike stadier av leselæringen. Bokstavene i det samiske alfabetet er de som barn behersker svakest og sist. Barn lærer bokstavene Y og X, selv om de ikke finnes i samisk språk. Bokstavene i det samiske alfabetet er ikke like godt kjent fordi de ikke blir hørt eller sett så ofte. Det er nok en av grunnene til at man tror at det å lære samisk er så fryktelig vanskelig, selv om det ikke er det, understreker Juuso.
Synligheten av det samiske språkets alfabet og lyder og antall repetisjoner er viktig for elevenes avkodingsferdigheter. Slik det er i dag, så savner Juuso samiskspråklige mobilapplikasjoner og spill for læring. Visualisering av ordbilder vil være viktig i utviklingen av leseferdigheter.
-Målinger av leseferdighet hvert år konkluderer med at det er nedgang i leseferdigheter hos barn. Temaet er samfunnsaktuelt fordi grunnleggende leseferdighet må mestres for å kunne overleve i dagens samfunn. I tillegg må barn inspireres til å lese og forstå tekster.
For Juuso er det betydningsfullt at det nå er produsert materiale på samisk, som igjen kan komme samiske lærere til gode.
-Håpet mitt med arbeidet er å dokumentere at det ikke er nødvendig å være «redd» for å lese samisk. Det samiske språket er ikke vanskeligere enn andre språk, sier Juuso.
Rektor er veldig stolt over at høyskolens fagansatte oppnår doktorgrad gjennom samisk akademia, fordi dette styrker samisk forskning og skaper nye muligheter. Denne høsten har det gått 35 år siden opprettelsen av Samisk høyskole og 50 år siden opprettelsen av forskingsinstitusjonen Nordisk Samisk Institutt som senere ble en del av Samisk høyskole.
– Dette er en stor prestasjon og jeg ønsker Berit-Ellen Juuso lykke til, for hun er den første uteksaminerte på doktorgradsprogrammet vårt. Forskningen hun har gjort er både viktig og relevant for samisk skole, og vi trenger mer forskning av denne typen på samisk opplæring og samiske språk. Det er viktig for en samisk høyskole at vår skoles eget undervisnings- og forskningspersonell tar doktorgrader, fordi det styrker fagmiljøet vårt, sier rektor Liv Inger Somby.